Soga om Eimund

Ved å være delaktig i ein revy i Salem i Trondheim (vårt land). Så har eg gått humoren min litt nærmere i sømmene. Til dømes: Eg har ein forkjærlighet for ordspill. Noe som til vanleg er forbeholdt den eldre garde. Men det er nettopp derfor det får ein ny dimensjon når me litt yngre kødder med det. "Tiss, bæsj og fis" humor er i samme leie. Det er ganske usmakelig og barnslig, nettopp derfor er det igjen litt morsomt. Men dette er jo selvfølgelig eit farlig spor å begi seg inn på. Ka om du blir verande sånn?
Det kommer selvfølgelig an på ken som forteller vitsen/morsomheten, og om settingen e den rette. Altså ein kvar vits har sin plass, tid og setting.
Til dømes:
* På ein revy får ein bedre respons av lettfattelige fysiske morsomheter en eit djupare poeng, som antakelig passer bedre på trykk el.
* Tiss, bæsj og fis humor passer best i seine nattetimer eller i situasjoner som det overhode ikkje passer inn i.
* Standup som omhandler det seksuelle er så og si aldri morsomt, bare flaut.
* Svigermorvitser passer ikkje inn i eit bryllup.
* Å bruke ein vits/morsomhet som ein "icebreaker" krever skills, noe eg er totalt blotta for.
* Skrøyte av seg sjøl på ein ironisk måte, må ein være forsiktig med. Her gjelder det å enten overdrive så enormt, eller bare gjøre det for folk som kjenner deg.

Då står me igjen med tre valg.
1) Du kjører på, driter deg ofte ut. Men flaue situasjoner er som kjent ganske morsomme å fortelle om.
2) Du holder kjeft. Stoler på at andre står for det morsomme.
3) Du er tilbakeholden med morsomheten, ser situasjonen an. Og slår til når det passer best.